Case 2
Han er 43 år.
I full jobb. Aktiv. Trener jevnlig.
Løper, går på ski, sykler, styrke. Liker å konkurrere.
Jeg har behandlet ham tidligere for korsryggsmerter.
Denne gangen kom han for noe annet.
En gnagende smerte på venstre side av nakken.
Som om det satt under skulderbladet.
Det trakk opp i nakken – og ned i armen, helt til albuen.
Spesielt merkbart når han staket på ski.
Jo mer han ble varm, jo lettere ble det.
Men det slapp aldri helt.
Han hadde googlet.
Blitt bekymret for både skulder og nakke.
Flere diagnoser. Flere mulige forklaringer.
Disse kunne jeg raskt avkrefte.
Forfatter
Eirik Solhaug Hansen
Dato
Undersøkelsen ga noen tydelige spor
Jeg fant tydelige muskelspenninger på venstre side av nakken.
Stramt vev. Lite ettergivende.
Samtidig var det låsninger i leddene mellom de øverste ribbeina og brystryggen, og nedsatt bevegelighet mellom skulderbladene.
Dette alene kan gi smerter. Og dette forklarte også hvilke strukturer han kjente smerte fra.
Men det forklarer sjelden hele bildet.
Noe annet trakk også i systemet
Da jeg undersøkte videre, kjente jeg tydelig spenning i mellomgulvet – pustemuskulaturen – særlig på venstre side.
Mellomgulvet er ikke bare en muskel for pust.
Det er også en sentral del av kroppens spenningssystem.
Via bindevevsstrukturer inne i brystkassen står det i direkte forbindelse med brystryggen og ribbeina.
Når diafragma blir stående i vedvarende spenning, skaper det et drag bakover mot øvre del av brystryggen.
Dette draget påvirker:
– bevegeligheten i ribbe 1 og 2
– leddene mellom ribbein og ryggsøyle
– og videre opp i nakken
Over tid kan dette gi økt spenning i nakke og skulder,
og smerter som stråler ut i armen.
Ikke fordi noe er ødelagt.
Men fordi kroppen holder igjen.
Det han sa – og det han ikke sa
Han fortalte at det hadde vært mye stress i det siste.
Høyt tempo. Mye ansvar på jobb.
I forbifarten nevnte han også et samlivsbrudd,
men sporet raskt tilbake til arbeidshverdagen.
Det er ikke uvanlig.
For mange menn er jobb et språk det er lettere å bruke.
Jeg forstod godt at dette var større enn bare arbeidspress.
Samtidig var det tydelig at han ikke hadde behov for –
eller var klar for – å gå inn i alt dette nå.
Og det var heller ikke nødvendig.
Behandling på riktig nivå
Helhet handler ikke om å ta opp alt.
Det handler om å forstå hva som er relevant i denne kroppen – i denne situasjonen.
Behandlingen ble derfor rettet mot:
– brystrygg og ribbein
– muskelspenninger i nakke og skulder
– pust og avspenning i mellomgulvet
Ikke for å “løse livet”.
Men for å gi kroppen bedre arbeidsforhold.
Allerede underveis kjente han at trykket endret seg.
Smerten ble mindre presis.
Bevegelsen friere.
Slik kan låsninger i øvre ribber behandles:
Når forståelse gir ro
Det viktigste var ikke bare at smerten avtok.
Men at uroen rundt plagene forsvant.
For mange er det nettopp usikkerheten som er mest belastende.
Når plagene gir mening, slipper kroppen ofte taket litt lettere.
Dette er vanligere enn mange tror.
Mange går rundt med smerter som:
– ikke er alvorlige
– men heller ikke gir seg
– og som ofte forverres når livet strammer seg til
Ikke fordi noe er galt.
Men fordi flere systemer har stått i spenning samtidig – over tid.
Når helhet brukes riktig,
blir ikke behandlingen mer omfattende.
Den blir mer presis.
Ønsker du å lese mer om hvordan jeg tenker rundt dette, kan du lese mer om helhetlig behandling her.
Opplever du plager som ikke helt gir mening – og som heller ikke går over?
Da kan en klinisk vurdering være et godt sted å starte.