Hvordan kroppen fordeler belastning – og hvorfor det til slutt gjør vondt

Jeg ser ofte pasienter med smerter i korsryggen der ryggen i seg selv fungerer ganske greit.

Likevel har de vondt.

Når jeg undersøker nærmere, finner jeg ofte at forklaringen ligger et helt annet sted.
Ikke sjelden i hofter, bekken, brystkasse – eller i måten kroppen har lært seg å fordele belastning over tid.

Et typisk mønster jeg ser ofte

En person kommer med ryggsmerter som har vart lenge.
MR er stort sett normal.
Bevegelse gjør vondt, men det er vanskelig å peke på én tydelig årsak.

Når jeg ser på helheten i bevegelse, skjer det ofte dette:

Hofteleddet på én side bidrar mindre enn det burde.
Det kan være etter en gammel skade, stivhet, eller rett og slett en vane kroppen har etablert.

For å holde deg i gang, gjør ryggen mer av jobben.

Ikke fordi det er optimalt.
Men fordi det fungerer – en stund.

Smerten kommer der belastningen havner

Dette er et viktig poeng:

Smerten oppstår ofte der kroppen tar belastningen,
ikke der problemet startet.

Det betyr at:

• ryggen blir overarbeidet
• muskulaturen jobber mer enn den er ment å gjøre
• strukturer som egentlig skal være medspillere, blir hovedaktører

Over tid sier kroppen ifra.

Ikke plutselig.
Men gradvis.

Derfor kan funn og smerte sprike

Dette er også grunnen til at:

• bildediagnostikk kan være lite forklarende
• behandling lokalt gir kortvarig lindring
• smerten flytter på seg

Kroppen justerer hele tiden.

Hvis én løsning ikke lenger holder, prøver den en annen.
Og en tredje.

Det er sjelden tilfeldig.
Men det er heller ikke alltid åpenbart hvor det startet.

Det er her koffør blir viktig

Når jeg står med en pasient i rommet, er jeg mindre opptatt av å finne én struktur å “fikse”.
Jeg er mer opptatt av å forstå koffør kroppen har valgt denne løsningen.

Hva har den måttet kompensere for?
Hva har sluttet å bidra?
Hva har tatt over?

Når vi begynner å rydde i dette, endrer ofte hele bildet seg.

Kompensasjon er ikke feil – men den har en pris

Det er viktig å si dette tydelig:

Kompensasjon betyr ikke at kroppen er ødelagt.
Det betyr at den har vært tilpasningsdyktig.

Problemet oppstår først når kompensasjonen blir varig,
og kroppen aldri får mulighet til å jobbe mer effektivt igjen.

Da kommer smerten.
Ikke som et mysterium – men som et signal.

Når dette blir forstått, endrer behandlingen karakter

Når både jeg og pasienten forstår dette mønsteret, skjer det ofte noe viktig.

Fokuset flyttes fra:

• «få bort smerten»

til:

• «få kroppen til å jobbe bedre sammen igjen»

Det er som regel da fremgangen blir mer stabil.

Når helhet brukes riktig, blir behandling ikke mer omfattende.
Den blir mer presis.

Ønsker du å lese mer om hvordan jeg jobber, finner du mer informasjon på min side her.